Noen fakta om Firenze

Før vi forlater byen, må jeg bare nevne noen spesielle skikker her i Firenze:

  1. Rundt omkring i byen løper piker rundt å synger for å samle inn penger til 1. mai, en dag som er veldig hellig her i landet.
  2. Det er forbudt å slakte storfe mellom karnevalstiden og St. Hans slik at landet ikke får for stor matmangel siden lageret av storfekjøtt ikke er særlig stort.
  3. Storhertugen har merket sitt på alle brød som blir solgt i landet. Han har også monopol på salg av mel og kontrollerer dette ved å konfiskere brødet fra de bakerne som ikke handler av ham.
  4. Storhertugen eier en enormt stor diamant som for seremoniens skyld blir lagt i hånden på de som er så heldige å få audiens hos ham. Hertugen har alltid båret den på fingeren, men siden han har mistet og funnet den igjen 2 ganger, har han nå skiftet ut originalen med en i krystall som ser like imponerende ut.
  5. Alle St. Hans-dager holdes det en stor fest, og da lar hertugen seg hylle av alle sine land mens han sitter på en trone. Hver by og hvert sted ropes opp, men når de kommer til byen Siena ropes det 3 ganger og avsluttes med ordene «Siena per forza», og da først stiller man seg først inn fra dette stedet.
  6. Prestene har forbud mot å befatte seg med krigsfolk, og heller ikke med deres religion fordi de tidligere har gjort mange forstyrret. Fyrstens livgarde må kun bestå av katolikker, mens resten av hæren ikke er underlagt slike krav.
  7. Florentinerne er sterkt preget av sjalusi. Prinsen sies å være veldig sjalu på sin hustru, Alisia av Orleans,  for hun benyttet seg av den franske frihet som italienerne har så lite til overs for. Hele fyrstefamilien bor på slottet i Firenze sammen med kardinal de Medici, men de har hver sin leilighet og blir traktert hver for seg, unntatt på St. Hans-dagen, da spiser de sammen.
  8. Storhertugen gir årlig to hundre tusen gylden i støtte til spioner, så det er lite som kan skje her uten at han straks får vite det av kurerer.
  9. Alle fremmede tilreisende må oppgi sitt eget og sin fars navn til fyrsten. Det er heller ikke lov å innføre dødt kjøtt til Firenze. Det straffes med en bot på 10 Scudi.
Reklamer

Villa del Poggio Imperiale i Firenze

27. april

Etter 32 mil på hesteryggen og har vi nå kommet frem til Firenze. Her har vi vært før, så vi startet vår «dannelse» et helt annet sted enn i byen denne gangen – nærmere bestemt det fyrstelige lystpalasset Villa del Poggio Imperiale. Veien opp til palasset er en flott reise gjennom en allé av sypresstrær. Palasset er omgitt av en vakker hage, mens selve bygningen inneholder en storslått samling kunstverk av berømte mestere som Rosselli, Caravaccio, Leonardo da Vinci, Ruben, Raphael og Albrecht Dürer. Dette stedet er virkelig verdt et besøk!

Da er dannelsen i gang…

26. april

Etter å ha vært i Roma en tid, la vi i vei i retning Siena for tre dager siden. De første dagene var kun transportetapper hvor vi daglig satt mellom 20-30 mil på hesteryggen, men vi hadde ihvertfall OK vær da. I dag, derimot, har vi hatt en strabasiøs ferd i storm og regn. Men selv om vi har ridd i ganske så ulendt landskap til tider, så  har vi likevel hatt mange flotte naturopplevelser og vi har passert mange vakre byer. En av byene som gjorde inntrykk var Montalcino som er kjent for sin gode musserende vin (anbefales). Senere på dagen dro vi forbi den beryktede byen Bonconvento hvor det sies at keiser Henrik den 7. ble forgiftet av en munk. Vi reiste glatt forbi den byen og har nå endelig kommet fram til Siena hvor vi skal være i natt. 

Reiseplaner

Kilde: Lilienskiolds reisejournal Gunnerusbiblioteket

Jeg har bestemt meg for å dra på en dannelsesreise til Italia, Frankrike, Nederland og England. Jeg reiser den 23. april. Jeg kommer til å legge ut både reiseskildringer og illustrasjoner her på bloggen min.  Jeg har også en twitter-konto hvor jeg legger ut reiseinformasjon fortløpende. Vil du være med så heng på!

Bloggen er basert på min håndskrevne reisejournal som finnes på Gunnerusbiblioteket i Trondheim.